lørdag 29. september 2012

2 dagers prøvetid

I dag har mamm vært på trening og nå stakk ho sannelig på butikken au. Igjen sitter far med skjegget i barnegrinda to dager for tidlig. Får se på det som en stupbratt læringskurve.

Som i en elevsituasjon så aner jeg så godt som ingenting om hva den tidligere læreren har bedrevet oppdragelsen i, så her blir det som å slå etter Brækhus.

Men noen mål må jeg jo sette meg for første uke (basert på dagens prøvetid)

Maja kan ikke gå enda, så det må jo bli det første hun må lære.
Ho kan heller ikke snakke særlig godt, så da har vi to mål. Hennes første ord skap være assisterende anestesilege. Hennes første setning: Her er det noe muffens!

(redigert)
Det viser seg at hub heller ikke kan Reise seg eller krype, og alt hun si er "dada" som jeg antar betyr SOVE. Så nye mål mottas med takk.
Mitt første mål er likevel: Le som Nelson Muntz.

Ellers fikk hun smaken på yoghurt i dag!

mandag 24. september 2012

Det å bli far

Etter en lang dags ferd mot natt på skolen i dag, gikk det opp for meg at jeg må starte på halvårsplanen. Skrekkhistorier om mødre som har gått gjennom hele puberteten, eller graviditeten uten å ha fått gjort et slag, gjorde at jeg fant fram malen jeg har liggende for mitt lærerembede. Jeg skal få så utrolig mye meningsfylt ut av denne sabbatsperioden. 
Den første utfordringen jeg skulle kaste meg over, var å endre overskriften til. Halvårspappa....


Heldigvis ble jeg avbrutt. 
Det er ikke så ofte at RaskeMenn treffer noen spikre på hodet. Ikke siden Verdenshistorien på 5 minutter har de klart å begeistre meg skikkelig. Så ei heller denne gang, men når man sitter med noe man TROR er jobb, ja da har hjernen en merkelig kraft til å søke det distraherende.

I dette tilfellet... En liden dreng med dansk tale som på absolud ingen måde fortelle min histåriø. Lige fult maje sjov.



Dersom halvårsplappaen blir utarbeidet på et mindre distraherende tidspunkt er det vel naturlig at den havner her.

søndag 23. september 2012

8 dager igjen til juleferie

Det var mitt utgangspunkt når jeg satte meg ned for å vurdere om en mammablogg eller ei bok skulle bli resultatet av tidenes utfordring.

HJEMMEVÆRENDE HUSFAR I 10 MND.

1. Oktober braker det som muligens går ned i boka som tidenes feilskjær løs.
Lørdag hele året har min kjære kone lovet meg....

Når jeg endte på en blogg i stedet for ei bok handla det utelukkende om referansepunkt og forberedelsesmuligheter. Problemet med bøker er nemlig at de er så laaaange. Og når jeg leser ca ei bok, i bibelen, i året, fant jeg ut at å konkurrere med en tømmermann, leger, profeter og båtbyggere var dødfødt.
En blogg derimot er så kort, og researchen var latterlig enkel. Når jeg låner Ipaden av kånå står det nemlig alltid en blogg åpen, og en rask kikk på disse gjorde valget enklere enn å ta av seg luen før man løper inn i stuen.
Denne mammabloggen KAN bli et farslig perspektiv på mammablogger.

Men mest sannsynlig blir den en vits på høyde med den ketchup vitsen.

Og ja... Jeg har ei datter på 9 mnd som akkurat spiser på Galaxyen min. Snakkes!