Sarah Bernard med gul krem.

Så var dagen vi hadde ventet på i over et år endelig som kjerringa på julekvelden.

Tante Stine kom for å smelle sammen de beste julekakene i verden.

Og dykke kan sei akkurat k dykke vil.

Me kalle de Sarah Bernard med gul krem.

Ingrediensene på bordet. Kan du se hva som mangler?

Ganske riktig. FARIN

 Tross min suksess på eggehvitefronten lot jeg Stine få en sjanse til å vise seg fram i dag. Mens jeg skremte vettet av katten og Maja med mine Mandelhakkekunnskaper.

Fortsatt som knirkefritt smør.

Så kommer dagens første usikkerhetsmoment. 

Er dette rett konsistens på mandelbunnen? 

Svaret fikk vi ikke, men satset friske videre, tross stygge selvmordstanker. 

Men vi kunne ikke kaste 8 eggeplommer som vi skulle røre rundt i gryta på et senere tidspunkt.

Vi lot seig gugge være akkurat det, og klinte dem ut.

Første forsøk endte, tross advarsler fra den av oss som hadde bakt mandelbunn tidligere i forberedelsene, i en ganske stor smeltedigel. Vi fryktet det verste, men tok det som trening.

Det var klokt. 

Maja kasta til slutt inn jåndkledet, i en stilling som kunne virke som lett trykkende.
Og ganske riktig...

Alle bakepapir må smøres..

Med pensel?

 

Gul krem. 

Den stinker svidd gummi..

Her har Stine klokelig sagt fra om at å røre med slikkepott ikke var en god idè.

 

Så er det alvor!

Og her endte vi opp.

Noen kaller det kaloribomber.

Resultatet ble langt fra idealet unge mennesker i dag ikke bør leve opp til.

Men.. 

Vi elsker våre småkaker.

Bare 1 år til neste gang det skal krible i magan!

PS! Ikke legg dem i muffinsformer. Det blir mye kokkelering og lite resultat. Uten å slikke papiret!