Vepsebol?

Da må vi ta dere med steg for steg gjennom dagens banebrytende opplevelse

1. Eggehvite stod det i oppskrifta. Tja, Mai Lise lo av meg på butikken etter at Bente hadde vært inne og sladra på at æ ville ho skulle kjøpe med eggehvite. Det var visst det kvite inni egget.

 Men inni egget var det ikke noe kvitt, kun ei hard hard hinne og ei gul plomme omgitt av gjennomsiktig kliss. Jo da, skal ikke spille dummere enn jeg er, men jeg var likevel litt spent på hvordan det skulle være mulig å skille dem fra hverandre. Mange skrekkhistorier er spredd om dette.

 Egg 1 gikk som smør

 Men på nr 2, ble det litt avføring i bensinen. Nå var vel alt ødelagt?

NIX.

Som førstemann i verden klare jeg å skille klinten fra eggeplomma også etter at de var forent i bollen. Optimismen råder hardt. Dette ser lovende ut.

 Så skulle dette piskes stivt. Hmmm. Jo det var måtte en maskin til, og sjøl om jeg ikke aner hva stivpiska faktisk betyr, la jeg sammen det jeg hadde hørt om stivpiska fløte. Den kan visst bli til smør.

Så jeg passa meg for å stoppe før det ble gult.

Don Sugar Kane Hannover veies inn. Lett!

Men så....

Med mandelen på plass, var det tid for neste utfordring. De skulle hakkes. Jeg fant ingenting i skoffa som ligna på ei hakke, derfor tok jeg som den skarpeste kniven i skuffa. En kniv!

etter et par sørgelige minutter var jeg nær ved å gi opp. Da... I vaskemaskinen lå det noe kjent. Jeg har nok ikke sett intrumentet i bruk, men vet av erfaring at det durer noe sjukt høyt under fotballkamper.

Shit la gå. Dette går vel galt, men la oss prøve!

Som smør!

Rasp kan jeg alt om, ettersom det er min oppgave ved pizzalaging.

Og da alt skulle blandes sammen kom denne vispen hendelig fram igjen.

Alt som smør fortsatt. 

Men så kom denne tanken snikende i hodet om størrelsesforhold. 

Alt jeg hadde å forholde meg til var et kunstnerisk bilde uten det minste snev av realisme bak seg.
Hvor store skulle de være?

Jo jeg tok sjansen. Sparte grei plass rundt dem. 

Trodde jeg!

Etter 3 minutter så det slik ut!
Det var i ferd med å bli ei skoffekake...

Etter 20 minutter lot jeg dem stå enda noen minutter siden jeg nå hadde skjønt at de kun skulle være i teskje størrelse. 

Det var nok en tabbe.

Etter at de var kommet ut klemte jeg ut de siste dråpene i bollen til 4 små teskjestørrelser. 

De ble i alle fall brent!

Under ser du det ferdige resultatet i 3 ulike størrelser.

 Rimelig godt fornøyd med meg sjøl venta jeg på første prøvekanin. Det ble BAB og Martha Marita. Merkelig skryt å få, sjøl om BAB mente de nok skulle vært mindre, ettersom "Eg strevde med min en evighed".

Da fruen kom hjem kom sannhetsdommen.

Ja da.

De var brent.

Men ho sa også at de hadde potensiale...

Er det nok til at jeg skal prøve meg på nytt?

Eller har dere ivrige lesere en småkake jeg kan prøve meg på i stedet?

Jeg er foreløpig, som Trine Rein ville sagt det,

TORN