torsdag 7. februar 2013

Hei og Ha det

Nå er det bare 1 dag igjen til det kan begynne å krible i magen.
Maja skal endelig få møte han som lærte ho sine aller første virkelige ord.

Nei, det er ikke Nelson Muntz, for selv om HAHA var den første virkelige frasen ho klemte ut, så var det nok ikke det før ho plutselig begynte å helsa på folk når de kom inn i bislaget at talegjennombruddet kom:

Hei
og 
Ha det.

Og det måtte jo mest gå sånn etter at ho he sidde å digga rått på YouTubekanalen på Paddå si, måtte ho jo bare klemme det ut.

Så i mårå. Kl 19.00 drege me alle ut for å møte denne mannen i Konsmo flerbrukshall.

He et stort håp om at den hallen blir stappfoll.

Ta deg i alle fall tre minutt og nyt denne filmen ho sin fra han var og besøkte noen kjente i Stavanger.


K før mase eg så sabla om denne konserten seie du kanskje?

Jau saken er rett og slett den at æg ønske så inderlig at flest mulig skal få oppleve denne underfundige skruen, og hans enda mer underfundige beskrivelser av livet.
Kan godt ver du reise derifrå skuffa au, hvis ikkje du he fulgt med i livet i heimen før nå.
Men så he du i alle fall støtta Konsmo musikkverksted med noen kroner, samt... Du he vist at du setter pris på at det blir arrangert større konserter med Norgesaktuelle artister.
I lille Konsmo!!! Det er faktisk ganske gråvt!

Møt opp bygdefolk.
Pål Rake kl 19.00
Tønes kl 20.00

Før du veid ordet av det så må du heim å legga deg, mens ungdomman slær et slag Yatzy!

http://www.audnedal.kommune.no/aktuelt/379-tones-m-band-til-konsmo



Kveldspådda

Jeg har begynt å forstå at teknologien nok er framtida. Snart kan du jo ikke snu deg uten å se en logisk teknologisk dings.
Inspirert av min kollega Ingrid som visstnok kjente ei som kjente ei datter til en bekjent som kun er betjene ei pådda som bare ca en ettåring.
Som en ansvarsfull duppedingspappa som jo alle ønsker og være, ble dette et stille mål på høyde med snakking, gåing og baking.

I dag var det eksamen.



Så alle dere sensorer der ute.

Hva kan hun forvente av karakter?

tirsdag 5. februar 2013

Supermandag

Da var det tida for gjennombruddet.

2,5 mnd etter at verden (les: stua) stod stille da hun tok sine første skikkelige skritt, kunne en stolt Zappa studere ei spire som endelig tok dukkevogna i egne hender og storkoste seg med å gå fra den ene tingen til det andre.
Etter litt småstabbing på morrakvisten kom det store gjennombruddet da frøkena skulle ha sin langt fra spesielt etterlengtede middagslur. Etter nedslaget i senga reagerte hun med sitt sedvanlige raseri som normalt består i og umiddelbart dra seg opp lags sengestolpene og hyle ut sin frustrasjon.
I dag derimot var hun så sinna at hun ikke klarte å vente med å kravle seg bort til sengestolpen, men derimot spratt opp midt i senga. Tror hun ble så overrasket over sine egne sensasjonelle supermandagsferdigheter at ho nesten teide i samme slengen. Ho seig sammen igjen etter få sekunder, som om ho sko late som det ikke hadde skjedd.

Men ho var avslørt.
2,5 mnd med svik, løgner, bedrag og sterke antydninger om et svart dåvent vesen, ble hun altså avslørt av et raseriutbrudd.
Hun forstod selv at løpet var kjørt i løpet av et par timers dagdrømming, og da hun stod opp igjen viste hun til fulle at "the socks are made for walking".

I morgen kjem Fappa for å passe på ho. Dersom han tru det blir en vanlig kamp med å begrense tida på Ipaden.. Ja da er jeg redd han tar fundamentalt feil.