Tøybrett #2

Jeg skal innrømme en ting.
I Tøybrett #1 var jeg en smule skuespiller, og hadde ikke det store målet om å stå på så sykt for å bli ferdig.
Noe 1.45 var et rimelig klinkende klart bevis på.

Men.. Når haugen igjen hadde hopa seg opp, var det på nytt tid for et kromspring. Rett og slett for å se hvor mye jeg hadde forbedra meg.
Hmmmm.

Jeg kan like godt innrømme det med ei gang. Denne gangen ble 2 timer passert med den største selvfølgelighet.

Valgkamp

Etter et par dagers sykefravær var lille Maja Oline tilbake i toppslag i dag. Og hun hadde svært mye på hjertet etter at hun oppdaget at 2013 var et valgår.

For etter to dager hvor hun har fjerna all gugge i mageregionen, og dermed var sultefora på litt valgflesk, viste hun med all tydelighet at KRF-politikken de siste årene er blitt svært hard og svelge.

Hun har de siste dagene også vært svært opptatt av sine fanesaker. De kan du se mer av under.

For det første er utdanning svært viktig for henne. Kampsak nr 1 er derfor ikke overraskende:

Enda bedre utvalg på biblioteket.

Personlige Computere og nettbrett allerede i banrehagen.

Flere sykehjemssenger

Bedre SFO og barnehage.
Hun er opptatt av hygiene, og av at det skal være lett å komme seg hjem.

Og sist, men ikke minst. FOTBALLER TIL ALLE!!!!

Liv i gamle lår

7.februar??? Var det virkelig sist det ble skriblet ord ned på dette digitale papirarket?
Det er jo over en mnd siden. Satte meg ned her nå i den tro at det var 2 uker sida.
Så det ser ut til at de verste spådommer fra den gamle dama i gata er sanne:
Vips så er ho konfirmant.

Tida gjenge vel fort når en har det gøy, og ikke er gammel nok til å kjenne på at tida går seint.

Etter en kjapp gjennomlesning av overskriftene på denne bloggen innser jeg nok at målet om å "skape en ufarlig atmosfære for fedre" har gått litt i grøfta.
Jeg skjønner 100% alle dere som tenker at dette her er jo en umulig oppgave.
"Ikke bare skal jeg prøve å være en god pappa, nå vil jeg også sammenlignes med han bloggepappaen i alt jeg gjør" var det visstnok en som hvisket til meg bak ryggen på butikken. Ja du veit rett der på sida av de torre fillan som var på tilbud i forrige uke. Eller det var vel strengt tatt ikke tacolefser, for når jeg kom hjem så jeg at det stod Pizza tortilla, og slett ikke skulle brukes til fredagstaco. Det skulle derimot den Pepsien jeg la i bunnen av barnevogna, og som jeg derfor glemte å betale for på torsdag. Da dette ble oppdaget tok jeg en ny tur dagen etterpå for å gjøre opp for mitt frekke tyveri med å kjøpe en og betale for to. Hva endte det med? Jo.. At jeg la den flaska nedi på samme sted i vogna, nå sammen med en juicekartong. Som igjen var glemt helt til kulturprisvinner Reidar kom og på merkunderlig vis gav meg nok samvittighet til å forstå at her var noe galt. Det ble en pinlig affære etter dette.

I den avstikkeren fra min egen tankerekke ligger faktisk den hele og fulle sannhet om pappapermen.

Det er ikke en eneste liten filleting som kan planlegges godt nok. I det du tror at du har forstått rollen din, og hvordan du best skal bruke morgendagen... ja da vil ho plutselig ikke sove 3 timer kl 12, og velger i stedet å ta en halvtime i 2 tida.
Så da er jo Zappa så sliten at padda igjen blir hennes beste venn.

Noen tykke det er rart at ho enda aldri går rundt når vi er ute på livet. Eller på butikken som jo livet heter nå.
Sannheten er vel den at Zappa ser på det som viktigere at hun får digital opplæring enn den fysiske. Løgnen som er gjentatt inne i hodet mange nok ganger sier nemlig at framtiden ikke byr på fotpatruljerende gerilja, men at landets fremtid hviler i hendene på en begavet touchpadbruker.

Mye svins og svada i mitt comeback. Da er det jo greit å ha fotofiapparatet til å fortelle for seg. Her kommer noen bilder det ikke trengs beskrivelse av i det hele tatt.