Vel... Hvor bedre å prøve dette enn på legekontoret?
Etter en god lang ettermiddagslur våknet hun kl 13.30. Timen min hos legen var 13.40, så sjelden har vel et barn hatt så lite tid på å våkne, før hun vips var på plass i Galanten.
Etter en rolig kjøretur, hvor jeg blant annet passerte "the crime scene" for første gang (uten å registrere det før vi var forbi) ankom vi Byremo kl 13.52..
Nå har riktignok de siste års hyppige legebesøk lært meg at det eksisterer ventetid der oppe. Likevel har jeg aldri samvittighet til å komme for seint. Tro dett eller ei. Dette var faktisk bare andre gangen.
Men jeg kunne slappe av. Førstedame i køen hadde time kl 13.00.
Så dermed var det ventetrening.
Jeg tror jeg oppsummerer ventinga litt kort, siden det vel egentlig må være noe av det kjedeligste det er mulig å skrive om.
Maja kan allerede vente. En drøm av en oppførsel som fikk trampeklapp av resten av venterommet da legen endelig ropte oss inn. Vi hadde egentlig allerede gitt opp og regnet med at den ble utsatt til i morgen, og hadde egentlig vært der den siste halvtimen kun for å sjekke utholdenheten.
Jeg tror jeg oppsummerer ventinga litt kort, siden det vel egentlig må være noe av det kjedeligste det er mulig å skrive om.
Maja kan allerede vente. En drøm av en oppførsel som fikk trampeklapp av resten av venterommet da legen endelig ropte oss inn. Vi hadde egentlig allerede gitt opp og regnet med at den ble utsatt til i morgen, og hadde egentlig vært der den siste halvtimen kun for å sjekke utholdenheten.
Men vi kom oss nå inn. Og Maja Oline fortsatte sin eksemplariske oppførsel.
Helt til søster kom med fingerpistolen.. Jeg husket plutselig tilbake til min blodige barndom med skrekk og gru og denne gruen plukket hun bemerkelsesmessig fort opp. Ho likte tydeligvis ikke at noen trakk pistol mot hennes far. Det tar jeg som et godt tegn.
Legen gav meg egentlig huden sånn ca halvfull av behersket kjeft. Med 4 slike brudd var det visst egentlig ikke mulig at jeg skulle kunne bære rundt på ho allerede. Uten skikkelige smerter.
Legen gav meg egentlig huden sånn ca halvfull av behersket kjeft. Med 4 slike brudd var det visst egentlig ikke mulig at jeg skulle kunne bære rundt på ho allerede. Uten skikkelige smerter.
Samtalen fortsatte med at han konkluderte med at det så bra ut på bildene, men... dagens beste nyhet:
Smertene ville komme skikkelig tilbake, kanskje helt i samme gate som de var, i løpet av en 2-3 uker...
Smertene ville komme skikkelig tilbake, kanskje helt i samme gate som de var, i løpet av en 2-3 uker...
Det var i alle fall normen.
Ja ja.
Smerter er egentlig ingenting, så lenge han påstår at beina er på plass og i groform. Men oppmerksomme Oline fikk tydeligvis plukket opp at han sterkt fraråda for mye bøying og tøying.
Så dette bildet tar jeg som et tegn på at hun har trivdes med 4 ukers barnevakt, og at Zappa kan erstattes.
Bretta tøy på bord er visst vel så gøy som ubretta tø!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar