Om mad så ikke smakte så fryktelig godt.
Gap oppsa æg.
Æg lige ikkje. Det ær ikkje noe som heite æg ikkje lige.
Du må eda. Du må eda.
Ellers blir du sjuge
En av mine største utfordringer de første ukene var utvilsomt måltidene.
Som nevnt ble de utvidet fra 5 min stående eting, til 45 min med sittende frustrasjonskos.
Men gradvis økte takten, og siden mengde mat fortsatt nesten IKKE økte så ble kjøkkenbordstida kraftig redusert.
Men så ble det slutt på her kjeme flyet.... Bsssss. Her kjeme både.. Dunk dunk. Gab opp!
Og vips så ble ho Teskjekjerringa.
Moro? Jo visst. Men baksiden av medaljen er utvilsomt...
At tida ved kjykkenbordet nå igjen kan beskrives i timesvis.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar