Foz do Iuguacu

Møtet med byen, og fossen med samme navn, var brutalt. Regn, torden og lyn i reineste Konsmoånd.

Dette førte med seg noe som sikkert er et snev av utilstrekkelighet i opplevelsen, noe vi selvfølgelig ikke merket så lenge vi ikke vet om noe bedre.

Turen til det tyvendeårhundrets største byggverk, dammen i Itaipu. Verdens største operative vannkraftverk.
Kraftverket ligger på grensen mellom Brasil og Paraguay, og som følge av et historisk 50% samarbeid mellom de to landene, gjorde at vi kjapt kunne hukke av å ha vært i et nytt land i "Ticket to ride - South Africa" dersom det noensinne skulle bli en realitet.
Kraftverket produserer 100% av strømmen til landet Paraguay og ca 20 % av Brasil. Ville tall.
Så ville at vi under den guidede turen fort fikk utrolig mye tvil sigende inn over oss. Alt fra at pappa nektet for at turbinrørene kunne være 10 meter i diameter, til at dørene veide like mye som en jumbojet, og at det det var like langt fra Konsmo til Fiddan som å kjøre fra en side til den andre på toppen av dammen.
Men..
Det er klart det stemmer. Ellers hadde det jo ikke vært noe å skrive heim om, og det er jo tross alt det det handler om.

Så var det de fantastiske fossefallene. På grensen mellom Argentina (hukk, hukk, hukk) og Brasil kunne vi beskue det som er verdens største fossefall (adjektivet "størst" klarer man alltid og sjonglere litt med, og i dette tilfellet er det bredeste, eller flest meter på siden av hverandre)
Og bredt var det.
Mesteparten ligger i Argentina, mens utsiktsposten ligger i Brasil.
Det var likevel først på båtturen vi virkelig fikk gang på blodpumpa.

I feel it in my fingers.

¨På kanten på, o så mange måter.

Til slutt en liten videofoss.