Hands up, I love you

Etter nesten 4 uker er det tid for å krype til korset...
For makan til dag skal en lete lenge etter.

Vel la oss starte fra byrjinga:
Ei knallhard natt med veldig dårlig søvn, og mye våketid, for mor altså, så jeg med skepsis på den dag som nok er beviset på at faste rutiner er alfa og omega. Ellers blir en sittans der å knega.
For etter en solid skivebom av en automobiltur til Fiddan for litt bremseskive reperasjon, sovna ho endelig på vei heim. Nesten 6 minutter etter skjema til kl 11.00.
Så da jeg med mine langt fra varsomme hender klarte å fomle så mye med jakka at den lille søtnosen våknet før ho nådde tisselakenet, ja da var egentlig dagen satt...

Hele dagen ble sur og grinete, rett og slett et lite mareritt. Da Tv'en ble skrudd på som enda et desperat forsøk på å svøpe ho, og selv ikke  Dominic Purcell eller Wentworth Miller klarte å dysse ho i senk, ja da var det nok...

En despomelding til mammaen, og svaret var gitt. Ta en trilletur!

Ho sovna før me kom til postkassen.

Oppsummert så viser det seg altså at faste rutiner er best, men at en tur ut i friluft kan være et nyttig hjelpemiddel for å bedre humøret.

PS! Alt dette gjaldt Zappa. Han taklet på ingen måte at hun ikke parkerte når hun skulle parkere, og lunta ble avskylig kort.
Maja har nemlig vært i kjempehumør i hele dag også!

Så hands opp Maja, cause I love you. ZuberZappa har i dag vært ZøkkiZappa.


I morgen/lørdag/søndag kommer måloppsumering for måned 1. Det ser ut som om måloppnåelsen er skyhøy, men er alle målene oppnådd.
Ikke vet jeg, for jeg finner ikke igjen målarket! 
Men vi får høre om muttros muttros er fornøyd.

Sikkerhet i vedsetet

Da var det tid for ny videoblogg.
Igjen er det sikkerhet i hus og hytte som er temaet.
Liten vits i bable mer. Lar heller bildene snakke.

Som et tillegg i samfunnsdebatten oppdaget jeg i dag den faktiske størrelsen på MATsøppelposen.
2 dagers matavfall kunne nok mettet 5000 er jeg redd. Alt oppi var full etbart..

Utviklingen i Egypt

Tenkte at bloggens lesere skulle føle seg trygge på at vi følger situasjonen i midtøsten tett, og kommer derfor med en ny oppdatering i kveld:

Først de gode nyhetene:

Benjamin var ikke halshugget.
Selv om de fleste indisier tydet på det var det likevel en indre biologisk klokke som nektet å helt kjøpe den historien. Denne klokka var ca halv 3 på en søndag, da Benjamins skjebne på avdekket fra en sykeseng midt på vestbredden. Han hadde nemlig kun fått en ganske alvorlig nakkesleng.

Med en tydelig medtatt Benjamin på vei hjem var det forventet at det ble slått på stortromme hos Jakob.
At festmåltidet skulle bli et visst hode som allerede var servert på et fat var ikke like hyggelig.

Med et fornøyd host ble Josefs endelige skjebne befestet.

Nå venter Zappa på at det skal komme ut bakveien for å endelig kunne identifiseres.

Peace out for now!

Maja Oline lærer zappa #1

Vi starter for tiden opp den ene forfølgelsesdelen etter den andre.
I dag er det spalten: "Maja Oline lærer Zappa noe", som tar sine første famlende skritt.

Riktignok er det neppe det første hun har lært meg, men som den ubevisste far jeg har vært i 9 mnd er det nå på tide og gå mitt barn nærmere i sømmene.

Jeg har jo ettertrykkelig uttrykt stor engstelse over matvanene hennes.
Småspist har moderen kalt det. Hva er småspist spør nå jeg? og forlanger at hun skal forsøke og stu inn så mye som mulig i den lille munnen.
Men jeg var jo aldri heime for og sørge for at Zamma fulgte opp min kommando.

Så da jeg overtok nå for to uker siden, begynte jeg jo med blanke ark, siden jeg visste at jeg skulle få en dag. Få en dag i mårå.

(heller ikke denne gangen klarte Zapparazzi å fange henne. Nå gjemt bak Renates superpedagogiske gave)

Men fredag kom det endelig svaret på Zappas anstrengelser.
Etter at fiskegratengmiddagen gled ned på høykant og alt egentlig bare var fryd og gammen, fant jeg ut at det var akkurat 1 stk skje mat igjen i bunnen av glasset. Dette skulle inn.
Jeg var desperat og prøvde alle triksene i boka.

Velkjente:

• "Nå kjem flyet"
• "Er det plass i garasjen til ei skje til?"
• "Dette er aller siste skje, etter denne er vi ferdige, bare ei igjen nå, ja sånn ja, det var bra, nå har du bare den alle siste igjen..."

Til mer alternative:

• stapp-inn-mens-ho-gaule
• stapp-inn-sammen-med-det-ho-har-i-hånda
• geipe-og-stapp-inn
• kille-og-le-eller-smile-og-stapp-inn

eller med sang/trussel

• "GAP GAP så kommer en RAP, GAP så kommer en RAP"
• "Hvis du ikke åpner opp munnen nå, så vil ikkje pappa varme badevannet for deg."
• "Uff da, fikk viss gitt deg ei flue i den forrige suppeskjea. Åpne munnen så skal jeg ta den ut igjen."

Dessverre virket den siste... Og inn fauk den overfylte skeia. (sliter fælt med å skrive skje, skei eller k æ nå ska skrive. Feil for meg bli det uansett)

Gratengen gled mot svelget?
Eller? Hadde hun satt noe i halsen?
Hva skjer? Noe er på vei opp igjen?
WHAT?

Refleksen MIN var å lage drikkebeger av hendene, der havna ca 28 prosent av den siste halvtimens anstrengelser. Resten av prosentene fordelte seg forholdsvis jevnt mellom bukse, bord, stol, gulv og sokker, mens dens mye mer berømte bror, promillen, havnet på smekka.

Begeret var fullt, men det var nok sannelig Maja Oline også.

Så... Jeg går nå for diagnosen til barnemoren. MOF er småspist.
Med en liten magesekk, som kan bli full.
Lesson learned!

Dødsfall i familien

I dag, lørdag, skjedde det dramatiske ting i den bittelitte Fiddansfamilien på Konsmo.
Mens de foresatte var på et særdeles givende kurs i nådegaver, ble en av våre nærmeste brutalt fjernet fra jordens overflate, og levert som en gave på kanskje det mest brutale av alle bibelvis.

Vi fikk nemlig servert Josefs hode på et fat.

Men vi burde kanskje profetert hendelsen i form av at det var en særdeles lite gjennomtenkt barnevakt. Nemlig den svært så myteomspunnede Tante Agathe som skulle gå igjen.

(Her godt illustrert sammen med en bamsemums og ei øks)

Under bordet fant vi første spor. Den lille flotte fuglen vår lå i en pøl.
Hva kunne ha skjedd?
Hvem kunne gjort det?
Og hva var mordvåpenet?

Forstyrtelsen ble enda større da vi oppdaget hva som lå ved siden av fuglen.

Barnebøker kan være fristende, og de kan være brutale. Men akkurat historien om Josef er jo ekstra spesiell. Han ble jo som kjent satt ut av laget og satt i innbytterbrønnen av sine 11 utvalgte brødre i Maccabi Haifa. Solgt til Egypt, hvor hans talent ble oppdaget sammen med 7 kyre- og kornaksfinter. Noen tynnere enn andre. Disse sendte han opp som en naturlig kaptein og senere sportsminister, før han lurte sine 11 opprinnelige medspillere til å selge det unge stortalentet Benjamin til klubben hans i Egypt. Og siden det onde ble overvunnet av det gode, var hele Judassalget en saga blott og tilgivelsen blomstret. Alle trodde det var en kjempehandel.

I dag kan vi regne det som en brutal feilkjøp, ettersom både sportsministeren og stortalentet bokstavelig talt ble revet bort fra oss.

De to unge herrene delte altså samme hodeløse skjebne og mistankene falt fort på barnevakt Agathe. Etter litt research kom vi jo på at hun allerede var død, og at dette jo var kampen om hennes testamente.
Dermed ble vår lille prinsesse latterlig nok anklaget for ugjerningen.
Dette kommer til å bli avspist av høyeste-retten uansett, selv om vi ikke ennå har funnet Benjamins hode og frykter at det allerede er avspist av den høye gjesten.

Vi frykter at resten av spillergruppa vil lide samme skjebne dersom de ikke blir gjemt unna.

Hva som egentlig skjedde, hvem som gjorde det, og hva mordvåpenet var er det egentlig bare to som kan svare på. Siden den ene egentlig bare taler i tunger, henvender vi til vår eneste faste leser og spør:

Hva har skjedd tante SPAGATHE?

Alle andre må gjerne bli med å spekulere!

Sikre irritasjonsmoment #1

Det begynner så smått og nærme seg noe der på gølvet. 

Og da inntar frykten fryktinngytende fort.

Etter mer bloggstudier har jeg funnet at det hippeste av det hippe for tiden er videoblogging.

Så etter malen fra Bettina og Bertines videoblogg presenterer vi i dag del 1 av serien vår.

Mirakelmedisin

Dette innlegget er på grensen til hva det sunne norske gjennomsnittsmennesket er i stand til å tåle av vitenskap, men det er snart helt uunngåelig at noen slipper bomben.

Helt fra dag 1 av permisjonen, noe som virker bortimot uoverkommelig langt tilbake, har det blitt forsket hardt på skadebehandling og skadeforebygging av MO. Disse resultatene begynner nå og legge seg klare, men er ikke helt klargjort for at verden skal få sett klarere riktig ennå.

Bakgrunn for forskningen:
Mitt første drop, da hun som 6 uker gammel ble mistet ned i senga, som en klump gele, fullstendig ute av stand til å reagere. Et morsomt, men skremmende syn.
Hvordan unngå at dette ville skje i framtiden, og hva kunne gjøres dersom atte hvis?

Førprosjekt:
Flere ukers hemmelighold av episode for mor.

Forebygging:Nervøs pappa legger puter rundt absolutt hele den lille kroppen når hun endelig er blitt plassert i sittende stilling. På teppe, for all del ikke på et hardt gulv. Helst med et teppe man kan brette to ganger.
Når hun kantet skulle hun formelig sprette opp igjen av seg sjøl.

Resultat:
Et barn fullstendig ute av stand til å takle en potensiell skadesituasjon ved en anledning utenfor Zappas synsfelt.

Når dette ble innsett satte neste del av prosjektet i gang.

Hva gjør man nå ulykka er ute?

Vel.. Jeg må innrømme at for det første så tåler den skallen MYE mer enn jeg trodde var mulig. Jeg har brukt alt fra hammer og spiker til sengebunner, skapdører, speil og glassdører til å trykkteste henne.
Fakta er at den falske tonen som kommer ut av munnen når noe slikt skjer aldri varer lenger enn 10-15 sekunder.

Hvordan kunne dette ha seg? Tåler hun mer enn foreldrene sine til sammen, eller bunner det i selve behandlinga.
Vel, det er det jeg nå tester for harde livet. Jeg har mine mistanker om skittent spill, og at de uskyldige nok ikke er så uskyldige likevel.

Men nå vil æg ha litt fred, isoert frå resten av huset.
Slutt og riks i dørhåndtaket
Slutt og riks!

Ut på alt

Zappa gikk knallhardt ut etter et tips fra Øygarden. Tipset gikk rett og slett på at en baby var ingen begrensing, og at man bare kunne ta henne med ut på alt.

I store ord ble dette presentert for mammaen, og med det tilhørende løftet om at sånn sko det bli.

Dag 7 kom den første bristen da søndagsmøtet på zion ble skippa. Årsak: ho sko på middag hos fappa  og fellesskapskveld senere på dagen. Nå ble riktignokogså zappa heime med ho då, men mammaen tok turen.

I går var det fullt løfteskapsbrudd da tannlegen venta.

Planen var enkel. Ho sko med, og sitte i vogna mens jeg fikk tilbake en mennesketanngard. I tillegg hadde jeg en del ærend som ho au kunne sitte i vogna på. Problemet var bare at butikkene ikke var i vognbar avstand...

Søndagskveld bredte panikken seg. Barnevakt!!!

Tante Agathe var første offer. Hun måtte melde pass for å passe andres barn i en barnehage eller noe sånn.

Så var det supertante sin tur til å bli torpedert. 

Svaret var like kort som dt var brutalt.

Nix! Jobb!

Neste på lista var tante Marita, og en liten åpning kom, før ho måtte "på jobb" likevel.

Ei pappatante igjen, og ho tok det rett og slett ikke seriøst.

Verdens snilleste person, tante Hanne avfeide det på frekkeste måte: Eg går og legge meg.

Nå viste det seg at hun kun sang på en sang så etter litt overtalelse gikk hun til slutt med på å være tobarnsmor for en dag.

Fikk pakka absolutt alt som trengtes, sutt, melk, leker, bleier, george kludy, teppe og favorittleker.
(Og mat til afrikamagen)
Jeg frykta det verste, siden ho var sutrete til morgenen. Bekymring ubegrunnet.

Da jeg reiste fikk jeg nemlig ikke kontakt med ho ei gong. Ho hadde funnet Simon sin leke med lyd. Knuste pappas HADE med et hjertebrak.

Så sånn gjekk det te, ja sånn gjekk. At pappa kom seg til byen, og tilbake langt utover lovet tid.

Maja hadde vært rene engelen visstnok,og ho hadde bare gault i et minutt eller noesånn.
Litt rart at det minuttet passet akkurat med at bilen til zappa rullet inn på tunet....
Jaja.

Kan vel ikkje ta det personlig?




(ny leke fra Clas Ohlsson. Innholdet skal til fappa)

Smiling til besvær

At Maja Oline er en liten gladsøtnos tror jeg alle foreldre forstår, mens alle dere andre mener jeg nok er svært innbilsk.

Jeg tror ikke jeg er kjent som noen surpomp. Ei heller noe fyrtårn innenfor smittende latter eller smil.
En ganske gjennomsnittlig mann, med et svært så gjennomsnittlig minutter smiling i året. Når det gjelder latter, sitter nok tåreklompen i halsen lausere enn latterutbruddene.

Etter 5 dager sammen med prinsessa er det skjedd noe.

Mens frøkna fant sin daglige plass foran gulv-til-tak speilet, i det som virker som tilfeldig speilklining, fikk jeg også tid til å ta en god kikk på mitt eget ansikt.
32 år har til nå ikke satt de største bremsesporene nedenfor de små grå, men det var før dagens oppdagelse.
Plutselig ser jeg det som ikke skulle ha kommet enda på 10 år.
Der de sier latter forlenger livet, innser jeg nå at det har sin bivirkning.

Smile og latterrynker.

Jeg har rett og slett smilt og ledd så mye denne uka, at det har gitt seg solide utslag på strekene i ansiktet.
Om dette er hjerteknuserens skyld er det vanskelig å svare bardust på.
Noen ville satt to streka unna svaret.
Eg sedde ikkje ein ei gong.

Fakta i foå er at jeg nok sjelden har satt av tid til så inngående kikk inn i speilet at det er oppdaget før.

Men nå er de kattene som var planlagt drukna i elva ute av sekken, og jeg kan like greit kle meg naken på mammabloggen. Så får i alle fall mine mannlige lesere noe å le av.

Er dette noe andre har opplevd?

De store omveltningene #1

Dag 3 er så vidt i gang, og selv om jeg ikke ville si dette etter bare to dager, er det på tide å slå det fast nå.
For som kjent er frokost det viktigste måltidet på dagen. Dessverre er det også det første.
For en B-gjeng mann jeg jo er, er det vanskelig og starte dagen tidlig etter en lang natts fredløsing.
I gode gode gamle dager, fra år 10 f.mo og fram til år 0 har jeg inntatt frokosten stående. Fra 5 til 7 minutter, inkluderer det også omega 3, allergi og terapi piller. Tar man med matpakkesmøring er det kanskje min mest effektive tid på dagen når jeg tenker meg om.
Men nå er det slutt på de tider.
Dag 1 varte i 35 min, ,en da var et kun 3biter.
Dag 2 varte i 45min.
45 minutter...
Rask hoderegning sier meg at jeg da kunne hatt vanlig frokost hele uka og i tillegg hadde tid til å kose meg på dass med et Pondus og støvsugt husfreden...
Vilt!

 Kan du fatta å begriba at det ikkje frista med litt prim?

Ellers har jeg skjønt av den intense kritikken at jeg på ingen måte har forstått konseptet blogg. Så dermed lover jeg og sette meg ned en dag og studere andre blogger for å se hva dere vil ha.
En ting som jeg har fått indisier på er at dere vil høre om dagen og at jeg skal spør om dere har hatt en fin dag.
First things first:

Sosialisering
På vår første utetur (trilletur for dere kvinner) var vi i Dyreparken på Helle, studerte hageinnredning hos Ingebjørg Persson, trilla sammen med Silje og datteren som jeg i dag får kalle Eva, var bekymret sammen med Rebekka, og samla inn orienteringspostene jeg hadde satt ut uka før.
I går hadde vi besøk av Tante Agathe og besøkte fetter Simon, pluss alle de arbeidslause onklene mine som dreiv dank på Fiddan. Glemte å gi henne middag.
Sånn var det.

Nå sutrer hun på sida av meg her, så er det vel tida for den daglige walk-the-walk. Så jeg får spørre hva dere har gjort en annen dag.

Nye leker fra Clas Ohlsson

Dag 1 og stemning var fantastisk.

0730 våkner ho med latter, smil og glede.

0745 er ho like glad. Pappa nyter starten.

Alt er fryd og gammen. Første skift går nesten knirkefritt, men avviket er fullt forklarlig. Alvorlig brudd fra foresattes side, førte til at den bærbare doen hennes var full. Dermed ventet operasjon "ta-av-og-kast", og da den var ferdig valgte og la resten av lasten flyte fritt utover sin daværende lokasjon. No worries!

Men... Mørke skyer truet i horisonten...

MAT!!!!

Nytt pålegg introduseres, og bam smakk svosj, er det slutt på leken. Inngangsport for alt fra gifteringer og kjøkkenredskaper til sand, bark og stein ble STENGT! Etter 3 bit!

Desperate forsøk i nytt pålegg, grøt og NAN melk (forklaring kommer på et senere tidspunkt) gav intet resultat.

Krise! Ville hun få Afrikamage etter dag 1? 

Tja... Det finner vi vel ut. 

Så da måtte jeg prøve ut den nye leken fra Clas Ohlsson.

Så nå få vi se på fortsettelsen.

1 times optimisme er snudd på hodet.

Mål 1 er i allefall delvis oppnådd: Nå skriker hun sine første ord:

Mamma, mamma, mamma!!!

(Hun er utrolig paparazzi sky, og klarer alltid og smyge seg unna bilder. Men CO leken fikk jeg i alle fall med.)