Jeg tror ikke jeg er kjent som noen surpomp. Ei heller noe fyrtårn innenfor smittende latter eller smil.
En ganske gjennomsnittlig mann, med et svært så gjennomsnittlig minutter smiling i året. Når det gjelder latter, sitter nok tåreklompen i halsen lausere enn latterutbruddene.
Etter 5 dager sammen med prinsessa er det skjedd noe.
Mens frøkna fant sin daglige plass foran gulv-til-tak speilet, i det som virker som tilfeldig speilklining, fikk jeg også tid til å ta en god kikk på mitt eget ansikt.
32 år har til nå ikke satt de største bremsesporene nedenfor de små grå, men det var før dagens oppdagelse.
Plutselig ser jeg det som ikke skulle ha kommet enda på 10 år.
Der de sier latter forlenger livet, innser jeg nå at det har sin bivirkning.
Smile og latterrynker.
Jeg har rett og slett smilt og ledd så mye denne uka, at det har gitt seg solide utslag på strekene i ansiktet.
Om dette er hjerteknuserens skyld er det vanskelig å svare bardust på.
Noen ville satt to streka unna svaret.
Eg sedde ikkje ein ei gong.
Fakta i foå er at jeg nok sjelden har satt av tid til så inngående kikk inn i speilet at det er oppdaget før.
Men nå er de kattene som var planlagt drukna i elva ute av sekken, og jeg kan like greit kle meg naken på mammabloggen. Så får i alle fall mine mannlige lesere noe å le av.
Er dette noe andre har opplevd?
Hahaha, jeg ler så jeg rister! Du er tidenes morsomste blogger, Haldis! Hils verdens fineste Maja Oline, fra tulletante Agathe :)
SvarSlett