I dag er det spalten: "Maja Oline lærer Zappa noe", som tar sine første famlende skritt.
Riktignok er det neppe det første hun har lært meg, men som den ubevisste far jeg har vært i 9 mnd er det nå på tide og gå mitt barn nærmere i sømmene.
Jeg har jo ettertrykkelig uttrykt stor engstelse over matvanene hennes.
Småspist har moderen kalt det. Hva er småspist spør nå jeg? og forlanger at hun skal forsøke og stu inn så mye som mulig i den lille munnen.
Men jeg var jo aldri heime for og sørge for at Zamma fulgte opp min kommando.
Så da jeg overtok nå for to uker siden, begynte jeg jo med blanke ark, siden jeg visste at jeg skulle få en dag. Få en dag i mårå.
(heller ikke denne gangen klarte Zapparazzi å fange henne. Nå gjemt bak Renates superpedagogiske gave)
Men fredag kom det endelig svaret på Zappas anstrengelser.
Etter at fiskegratengmiddagen gled ned på høykant og alt egentlig bare var fryd og gammen, fant jeg ut at det var akkurat 1 stk skje mat igjen i bunnen av glasset. Dette skulle inn.
Jeg var desperat og prøvde alle triksene i boka.
Velkjente:
- "Nå kjem flyet"
- "Er det plass i garasjen til ei skje til?"
- "Dette er aller siste skje, etter denne er vi ferdige, bare ei igjen nå, ja sånn ja, det var bra, nå har du bare den alle siste igjen..."
Til mer alternative:
- stapp-inn-mens-ho-gaule
- stapp-inn-sammen-med-det-ho-har-i-hånda
- geipe-og-stapp-inn
- kille-og-le-eller-smile-og-stapp-inn
eller med sang/trussel
- "GAP GAP så kommer en RAP, GAP så kommer en RAP"
- "Hvis du ikke åpner opp munnen nå, så vil ikkje pappa varme badevannet for deg."
- "Uff da, fikk viss gitt deg ei flue i den forrige suppeskjea. Åpne munnen så skal jeg ta den ut igjen."
Dessverre virket den siste... Og inn fauk den overfylte skeia. (sliter fælt med å skrive skje, skei eller k æ nå ska skrive. Feil for meg bli det uansett)
Gratengen gled mot svelget?
Eller? Hadde hun satt noe i halsen?
Hva skjer? Noe er på vei opp igjen?
WHAT?
Refleksen MIN var å lage drikkebeger av hendene, der havna ca 28 prosent av den siste halvtimens anstrengelser. Resten av prosentene fordelte seg forholdsvis jevnt mellom bukse, bord, stol, gulv og sokker, mens dens mye mer berømte bror, promillen, havnet på smekka.
Begeret var fullt, men det var nok sannelig Maja Oline også.
Så... Jeg går nå for diagnosen til barnemoren. MOF er småspist.
Med en liten magesekk, som kan bli full.
Lesson learned!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar